There is a time for departure even when there is no certain place to go.
Hei alle mine blogglesarar...
Dette er mitt 937 innlegg på attibloggen, fordelt på alle dei innlegga, så har eg fått rundt 6100 komentarar, lasta opp rundt 3000 bilder og blogga snart i to år. Eg har delt kvardagen min og alt anna eg har hatt på hjarte med alle dykk fantastiske blogglesarane mine. Og kvar ein kommentar, spørsmål, mail eller kvart eit brev eg har fått på facebook frå dykk har vore både kjekke å lese og å svare på. Så tusen takk til alle saman.
Men no er eg desverre lei, og dette 937 blogginlegget mitt blir nok det siste. Men eg føler eg ikkje berre kan slutte utan å gi dykk ei forklaring på kvifor. Men eg har desverre ikkje ei betre forklaring, enn at eg er drit lei av å blogge, vere ein bloggar og alt anna ein blogg innebære. Den siste tida har eg ikkje ofra bloggen ein tanke, eg har kanskje berre vore innom ein gong i løpet av dagen for å tvinge meg sjølv til å poste eit innlegg. Og med tanke på bloggkvaliteten den siste tida, trur eg nok dei fleste av dykk har skjønt at det ikkje har vore lenge til eg gir meg.
Men for all del, det har vore mykje kjekt med bloggen! Det har vore mykje som har vore ei glede å dele med dykk av både historie og bilde. Og ikkje minst har eg hatt nokre kjempe kjekke blogglesarar som støtt har lagt igjen koslege kommentarar som verkeleg har rørt meg heilt inn til hjarterota.
Mange påstår jo at bloggverdenen har blitt ein rein mobbeplass, og overalt kan ein lese om bloggarar som får hat-kommentarar. Men akkurat det kjenner eg svært lite til. For alle dei 6100 kommentarane mine har vore svært hyggelege. Sjølvsagt har eg fått små frekke kommentarar eit par gongar, men eg er sikker på at dei er så få at eg kan telle dei på ei hand. Så takk for at dykk alle er så kjekke! ♥
Men om det er nokon eg har litt dårleg samvittigheit ovenfor med tanke på at eg no sluttar, så er det EF. For eg ville i grunnen bruke hausten til å mimra tilbake til reisa, svare på spørsmål og å skrive om språkreisa. Men på ei anna side så ser eg på California som ei fantastisk avsluttning på attibloggen, og eg trur eg kjem til å slette alle innlegg som har blitt skreve etter eg var i USA, slik videoane blir dei fyrste innlegga når du kjeme inn på bloggen. Og så er det berre å sende meg mail om det skulle vere noko du lure på om EF eller spårkreise, eg vil meir enn gjerne hjelpe dykk! (mail: astridandersen@live.no)
Så Takk for meg! ♥ Forresten, så kanskje vi bloggast igjen neste år, viss det blir eit utvekslingsår på meg, er forsatt i tenkeboksa...














































































































